Seminar gitt på Visdomsskolen i Adyar, fredag 17. – onsdag 22. oktober 2003. Ledet av professor P. Krishna og fru Radha Burnier, president i Teosofisk Samfunn. Foredrag kl.0900 0g 1430, hver sesjon fulgt av tepause og spørsmål og svar.
Et referat kan ikke yte rettferdighet til et så stort seminar, men jeg vil prøve å gi enkelte glimt og inntrykk.
Seminaret ble gitt i Blavatsky Bungalow. Veiene dit og hele området rundt var sperret av som ”Stille Sone”, så vi var hele tiden i nærhet til naturen, med sine vakre blomster og trær – noen av dem i full blomst – med sine dufter og lyder fra fugler og innsekter, alt var med å gi atmosfæren av ro og glede.
Foredragsholderne hadde et nærvær av kjærlighet og full oppmerksomhet til emnet og til tilhørerne. De tok oss med på å undersøke og hvordan lære om disse store emnene:
1. Kan vi leve i glede og kjærlighet? 2. Kan vi dø uten frykt, uten å være engstelige?
3. Dødsprosessen – forvandlingen/overgangen. 4. Måten vi tilnærmer oss disse spørsmål på er aller viktigst. Å spørre er viktig, hva er sannhet og hva er frykt. Våre kunnskaper er viktig. Visdom er hinsides kunnskap, visdom refererer til bevissthet om endring – vår forståelse av det.
Radha Burnier holdt innledningsforedraget om ettermiddagen, og der hun slapp, tok professor Krishna oss videre morgenen etter, og vi ble med lenger inn i emnet, der de gav nye vinkler og perspektiver. Hva er det å leve – hva er det å leve glade og kjærlige – hvorfor finnes døden – og er vi virkelig redde for å dø? Døden er en naturlig hendelse – er det ikke det at vi er redde for å forlate alle de kjente tingene?
Emnene ble betraktet i sine fysiske, psykologiske, intellektuelle, følelsesmessige og åndelige aspekter, for å gi et holistisk bilde, slik at vi ikke skulle bli låst fast i en spesiell del – det var viktig å se tingene fra forskjellige sider.
Å leve er å gi gjensvar i forhold til andre, å ikke sove, ikke kjede seg, men se livets mysterium, selv i våre vanlige omgivelser - se hvordan en eikenøtt, for eksempel, hvis det får spire og gro, vokser til det eiketreet det var bestemt til å bli, og påvirker alt omkring seg, kanskje i tusen år framover.
Hva er livs - kvalitet? Å bli kjent med oss selv i vår kompleksitet, lære å skille det sanne fra det falske, å bli oppmerksomme på illusjonene – og ta dem ut av minnet for å se realitetene, slik at vår selv-kunnskap gjør oss våkne og i stand til å leve i harmoni med virkeligheten.
Døden er en forutsetning for alt liv – cellene våre dør hele tiden – nødvendigheten av stillhet innfor døden. ”Snakk med hviskende stemmer..” slik at den døende kan få ro til å se sitt liv i minste detalj, og hovedtendensen i livet kan komme fram og bli arbeidet videre med i mellomstadiet, før neste liv. For livet vårt må sees som en prosess der liv og død er lilbakevendende. Dette livet er bare en liten del av helheten, med sine mellomstadier der vi fordøyer det vi har lært, og fornyer oss, akkurat som i naturen.
I spørsmål og svar, som fulgte te pausen etter hvert foredrag, fikk vi enda flere aspekter med. Det var en utfordring å følge med og dukke dypere ned i disse emnene, uten å ta av på sidespor.
De snakket om det åndelige plan – det som er bak livet og døden – bak våre tanker og vår intelligens - bevisstheten som står bak all skapelse - hvordan kan vi være våkne til den, til dens tilstedeværen i dagliglivet så vel som i kosmos – i naturens orden? Vi mennesker er gitt et valg – det er vårt ansvar å kunne skille det sanne fra det falske og se realiteten, dens skjønnhet og godhet.
Bevisstheten er hinsides intelligens og tanke. Tanken er en vane og kan bli en avhengighet akkurat som andre avhengigheter. Vi må forstå det, for i naturens orden er det vi som er gitt et valg. Vi kan ikke vite alt, det er mye vi ikke vet. Hvorfor tror vi at det vi vet/vitenskapen vet, er det eneste sanne? Det finns farger vi aldri har sett, dufter vi aldri har kjent, lyder vi aldri har hørt – vi vet det fra dyrenes verden – så hvorfor ikke la tankene våre være det vi trenger dem til, til kommunikasjon, til daglige gjøremål – og la bevisstheten komme til. For menneskene har et valg, og vi er grunnleggende gode og glade og har kjærlighet dypt inne. Vi må la hjerte komme inn i sinnet. Vi kan arbeide sammen på en måte som bringer fram realiteten og lykken. Vi er 98 % like, men der er forskjeller. Vi må ikke gi forskjellene verdi slik at de bringer splittelse, la dem bare være forskjeller, vi har de samme følelser og håp.
Vi må se hva som skjer når noen dør. Det er ikke noe å gråte over, det er naturlig, og naturen har en enorm orden. Vi er en del av denne enorme orden, og livet er et mysterium.
Agnes Gåsemyr
’Living and the Dying’
Seminar at THE SCHOOL OF THE WISDOM, Adyar, Friday 17 – Wednesday 22 October 2003. Conducted by Professor P.Krishna and Mrs. Radha Burnier, International President of the T.S.
A few words cannot give justice to such a comprehensive seminar, but I will give a few glimpses and impressions.
The Blavatsky Bungalow and its surroundings was marked off as “Silence Zone”, so Nature was all the time present with its blossoms and trees – some of them blossoming – with its fragrances and sounds from birds and insects.
The speakers had deep love and respect for their theme and their audience, and they took us along the path of enquiry and learning about these great issues:
!. Can we live joyfully and lovingly? 2. Can we die without fear – not being anxious? 3. The process of dying – the transformation/transition. 4. Our approach is most important. The question is important, our knowledge is important – wisdom is beyond knowledge – wisdom refers to consciousness of transformation – our perception of that.
Radha Burnier gave the opening talk in the afternoon, and where she stopped, Professor Krishna took us further next morning, and all the time they gave the topic new angles and perspectives.
What is it to live joyfully and lovingly – and are we really afraid to die? To die is a natural event – isn’t it rather that we are afraid to leave what we have?
We must look at our life physically, materially, spiritually. We must ask holistically, otherwise we will get only partial insight.
To live is to give response in relationship – not to sleep, not be bored, but see that life is a mystery, even in our ordinary surroundings. See how an acorn – if it sprouts – grows into the oak tree it was destined to be – and know it affects its surroundings perhaps for hundreds of years to come.
What is good quality of life? To get to know ourselves in our complexity – to learn to know the true from the false - to see the illusions and take them out of our memory to see the reality, so that our self-knowledge makes us awake and capable of living in reality.
Death is a necessity for all life – our cells are dying all the time. The necessity for silence at the moment of death: “Speak in whispers when someone dies ..” so that the dying can have peace to see their lives in a minute detail, so that the main tendency in their lives can come forward and they can work on it in the in between state, before next life. For life must be seen as a process of recurrent lives and deaths, this life being only a small part of it.
The Question and answer sessions following the tea break after each talk, also gave more aspects.
They talked about the spiritual – the consciousness that is behind life and death, behind our thoughts and intelligence – behind all creation - can we awaken to it to its presence in ordinary life as well as in cosmos – in the order of Nature? We are given a choice it is our responsibility to see the true from the false and see reality, its beauty and goodness.
The consciousness is beyond intelligence and thought. Thought is a habit and can become an addiction just as another addiction. We cannot know every thing, there are lots we don’t know, why do we think that what we know or science knows is the only truth? There are colours we have not seen, smells we have never known, sounds we have never heard – we know from the animals – so why not let the thoughts be what we need them for as for communication, and let our consciousness come through? For we have a choice – and we are basically good and have love deep within. We must let our hearts into our minds. We can work together in a way that brings forth reality and happiness. We are 98 % the same. There are differences, but we must not give value to them to bring diversity. Let them just be differences.
We must see what happens at death. It is not to cry over, it is natural, and Nature has a tremendous order. We are part of that tremendous order, and life is a mystery.
Agnes Gåsemyr
Tilbake til hovedsiden
/Back to main page
Tilbake
til TOPPEN / Back to TOP